Denne vinter har jeg besluttet meg for å lære meg å stå på randonee ski i fjellet. Etter et innføringskurs i randonee ski og et kort skredkurs, tok jeg for et par uker siden min første solotur på ski. Turen gikk til Klakkheia på Hadseløya, en fin liten nybegynner topp på ca. 320 moh., helt perfekt for meg!
Det ble til 2 turer opp og ned, hvor det i bunn og grunn handlet om å bli vant med å ha ski på føttene og balanse i nedkjøringen. Jeg fikk også øvet meg i sving, og som så mange andre, så har jeg en «favoritt side». Det gikk over alle forventninger, og jeg var super stolt over meg selv, da jeg kom ned til bilen etter 2,5 time på ski. Det var min første «alenetur» på randonee, og min tredje tur totalt på ski.
Her er en liten video som viser, hvordan det gikk på min første solotur på ski.
Randonee gjør meg gla i den lange vinteren
Utrolig at det skulle gå hele 7 år i Nordnorge og 6 år som fjelløper, før jeg tok steget videre til å ville lære meg å stå på ski i fjellet. Tror det handler om at jeg, siden jeg er fra Danmark, hverken er vant med eller noe gla i en lang vinter. I årene jeg har bodd i Vesterålen, har jeg alltid sett frem til sommeren og høsten, hvor jeg har kunnet løpe i fjellet. Vinterperioden har alltid vært noe som skulle overstås. I Danmark har jeg vært vant med en vinter på max 4 måneder, og snø i kanskje noen uker totalt. Her i Nordnorge, er det vinter i 5-6 måneder, hvor fjellene først er snøfrie i slutten av juni (de høyeste fjellene). Det vil si sesongen for fjelløping her i nord, kun er ca. 4 måneder. Det er kort!
Jeg har prøvd meg noen år med fjelløping om vinteren, men har vært utrolig tungt. For 2 år siden investerte jeg i et par nye truger, og det hjalp til dels. Det har gjort at jeg lettere har kunnet komme meg til topps, men har stadig følt at det har manglet noe.
Min kone kjøpte meg en snøfræser for 4-5 år siden, i forsøket på å gjøre vinterperioden lettere for meg, både fysisk og mentalt. Jeg måkker nå allikevel fortsatt snø for hånden. Det går raskere og er god trening, men sliter på kroppen. Denne vinteren er jeg blitt skadet i venstre skulder pga. overbelastning, som er kommet av snømåking for hånden.
Når,… tilbake til hvorfor jeg nå er blitt gladere for vinteren i nord. Svaret til det er, at jeg nå er gått i gang med å stå på randonee ski. Jeg forstår og merker nå på egen kropp, hvorfor så mange nordmenn er så gla i å stå på ski i fjellet. Det er den feteste og mest fantastiske følelse å stå på ski ned av fjellet! Samtidig er det en perfekt treningsform til å holde meg i form på i vintersesongen, med henblikk på å være i fysisk god form til sommer/høst sesongen når det er fjelløping som gjelder. Sporten randonee ski, aktiviteten om man vil, er lett å overføre til fjelløping og motsatt. Begge sportsaktiviteter minner mye om hverandre, med motbakke og nedkjøringen. Det er ikke uten grunn at man i dag ser mange profesjonelle fjelløper, som også driver med randonee ski på vinteren.
Fjelløping vs. randonee ski
Det jeg elsker med fjelløping er kombinasjonen av trening, sport og natur opplevelser. Randonee inneholder også alle de tre ting. Jeg synes stadig randonee er litt skummelt, i den forstand, at du kan falle og skade deg, og det sitter hele tiden i bakhodet. Men jeg vet også at øvelse gjør mester, slik var det også da jeg begynte med fjelløping. Her startet jeg heller ikke med å løpe på de mest tekniske og luftige fjellrygger. Det har jeg gradvis trenet meg opp til, og det blir det samme med randonee. Nå er jeg begynt, og gleder meg til å se hvor god jeg er blitt til å stå på randonee ski om noen år.
