For to dager siden la jeg ut en video, hvor dere kunne se litt fra min fjelltur på en av Vesterålens mange vakre fjellrygger. Jeg tenkte jeg ville skrive litt flere ord om fjellturen og vise litt bilder.
Den ultimative fjellrygg
Må innrømme at jeg har hatt et godt øye til fjellryggen, som går fra Ol-Hansatinden til Breielvtinden. Siden juni måned hvor jeg tok turen fra Sandnes til Sortland har jeg hatt stor lyst til å prøve krefter med nettopp denne rygg. Ved «Sandnes-Sortland» turen gikk jeg ned i Grytting dalen og opp igjen litt lengre henne, da det så ut til å være umulig å gå/klatre over ryggen.
Ryggen er utrolig teknisk, og i mine øyne fantastisk klatremateriale for de som elsker å klatre. For min del elsker jeg å løpe på fjellet kombinert med litt småklatring. Denne ryggen er det ikke mulig å løpe på, men det som tiltrekker meg er, er det mulig å komme seg over
Klatre på fjellryggen.
Tar en pause på fjellryggen.
Kom meg ikke over
Jeg kom meg ikke helt over denne gang, og vet ærlig talt ikke om det er mulig. Jeg kom til et sted på ryggen, hvor jeg ble usikker på om jeg skulle fortsette. Et punkt, hvor det både virker som om det går an å fortsette men samtidig ikke. Er vanskelig å forklare, men jeg valgte i hvert fald å snu. Det handler også litt om ikke at undervurdere fjellet og ta unødige sjanser. Jeg har ikke kun meg selv å tenke på mere, men også en kone, datter og hund som venter på meg derhjemme.
Jeg har tatt nok sjanser på fjellet de siste 2 år føler jeg. Jeg skal ikke ligge skjul på, at det har vært situasjoner hvor hjertet har galopert avsted litt ekstra fort, når jeg har presset meg selv over mine grenser. Det har vært situasjoner, hvor jeg etterpå har tenkt, at det gjør jeg ikke en gang til, eller, hva tenkte jeg egentlig på her. Det er ikke fordi jeg søker «rushet» sånn på det ekstreme nivå, for det er ikke det jeg vil. Jeg har ikke lyst til å sette livet mitt på spill, men tror det handler om at søke etter det lille ekstra, eller finne svar på, kan det la seg gjøre?
På vei mot fjellryggen.
Nettopp fjellryggen mellom Ol-Hansatinden og Breielvtinden har jeg lyst til å krysse, er blitt et mål for meg og satt på to-do-listen neste år. Jeg har de siste 3 år utviklet meg helt vilt som fjelløper, og beveger meg mere og mere over i litt klatring. Det er viktig ikke å hoppe ut i en for stor utfordring, og har stor tro på at hvis jeg fortsetter med min trening og får mere og mere erfaring, så skal jeg komme meg over. Det er et ordspråk, «Øvelse gjør mester», og det har jeg stor tiltro til.
Dalbotntinden og Ol-Hansatinden
Innen jeg kom meg til fjellryggen bak Ol-Hansatinden måtte jeg først løpe opp til Dalbotntinden og videre til Ol-Hansatinden. Stien opp til Dalbotntinden er helt fantastisk og rent «guf» for turgåing og terrengløp. Jeg møter også ofte folk på vei ned, og alle har et smil på leppen, hvilket jo ikke er helt uten grunn.
Står på Ol-Hansatinden.
At komme seg fra Dalbotntinden til Ol-Hansatinden er heller ikke vanskelig. Her går det også sti hele veien, og selvom det er litt sten på strekningen, især på vei opp det siste stykke til Ol-Hansatinden, så kan alle komme seg opp her.
Det tok meg 1 time og 10 min. å komme meg opp til Ol-Hansatinden fra 10-toppers tur startområdet nede ved parkeringsplassen. Jeg tok det stille og rolig, med litt løp og gåing underveis, så er absolut en anbefalt fjelltur for de som har 3-4 timer på seg.
Lenke til workouten: http://www.movescount.com/moves/move127485065
Høydeprofil av turen til fjellryggen og ned igjen.
