Det har ikke vært mange treningsøkter i fjellet i 2019, men i dag ble det til tur til Hallartinden i truger. Det har kommet masse snø de siste dagene, og jeg har derfor brukt mye tid på snømåking på kveldstid i stedet for fjelltur. Det har vært fantastisk god trening for overkroppen, og har løpet en del på tredemølle for å kompensere for de manglende fjellturer.
Det er ikke noen hemmelighet, at jeg denne vinter virkelig ønsker å lære meg å stå på randonee ski. Den lyst til å lære det kom jeg virkelig til å føle på egen kropp i dag. Med kun en enkel jomfrutur på randonee ski for 9-10 måneder siden, så kan man rolig si, at jeg ikke er i nærheten av kunne ta en skitur på fjellet alene.
Til topps i truger
Da jeg ennå ikke har lært å stå på ski, så ble mine truger tatt ned fra kvisten. Og de var absolutt nødvendige i dag! Det tok meg 1 time og 4 minutter å komme til topps, ca. 35 minutter lengre tid enn om sommeren. Det var tungt, det var hardt, det var en fantastisk trening! Det kunne merkes i benene, at det var en stund siden siste fjelltur. Selvom jeg har løpet en del på tredemølle og er i god form, så er det noe helt annet å ferdes i fjellet.
Benene i kveld er ømme og kroppen føles trett på den gode måte.
Jeg fikk også nesten et glimt av solen etter 2 måneders fravær. Jeg så solens stråler på flere av fjelltoppene rundt i området, men skyene ute i horisonten gjorde, at den akkurat ikke kom til syne på Hallartinden.
På turen opp av fjellryggen var snøforholdene helt fantastiske, hvilket gjorde at jeg stoppet opp et kort øyeblikk, så opp mot toppen og forestilte meg på ski ned av fjellsiden. Kan godt forstå hvorfor folk er helt hektet på å stå på ski i fjellet. Når forholdene er som i dag, så blir jeg misunnelig og irritert på samme tid. Misunnelig på de som kan stå på ski ned av fjellet og irritert over at jeg ikke kan!
Men men, alt til sin tid. Det ble til en fantastisk tur på fjellet i dag, og gleder meg allerede til februar måned, hvor jeg vil sette «støttet inn» for å lære meg å stå på ski.
