Hjem Fjelløp På baksia av Breielvtinden

På baksia av Breielvtinden

av Kenn Løkkegaard
På vei ned av siste heia.

Helgen etter toppturen til Breielvtinden, tok jeg igjen turen opp til toppen. Denne gang var Breielvtinden ikke målet, men derimot løping på fjellryggen bak toppen til det vakre fjell som lå ut mot Eidsfjorden. Profilen av dette fjellet er helt utrolig, med en rett-ned-fjellside, den bratteste jeg har sett her i området. Denne ville jeg gjerne se på tetthold.

Via Jubelbakktinden

For å spare tid, løp jeg ikke via Forsvasstinden denne gangen, men fulgte stien mot venstre når jeg kom opp i 400 meters høyden. Stien går direkte mot Jubelbakktinden. På turen ned siste helg møte jeg et par turfolk, som fortalte at stien her gikk opp til Jubelbakktinden, og at det var sti hele veien. Perfekt tenkte jeg!

Riktig nok går det en «sti», men stien er ikke særlig godt synlig flere steder. Gjør ikke meg noe, men er nå til informasjon til de som leser innlegget her. Det er en del sten (store) på vei opp til første heia, og heretter følges stien videre av ryggen, innen det igjen går opp til Jubelbakktinden. Den siste stigning har fin sti, som er lett å følge.

Fjellryggen til Breielvtinden på baksia.

Fjellryggen til Breielvtinden på baksia.

Tett på å snu

Da jeg kom til Breielvtinden gikk jeg ned på baksia av fjellet og fulgte ryggen. Her var det små snoede stier, som jeg tror vi kan takke sauene for. Så i hvert fald ut som «sauer stier».

Etter at ha fulgt stien et stykke, «mistet» jeg stien og sto å så på et ganske så teknisk vanskelig terreng. Jeg så på klokken, og måtte innse at det ville ta for lang tid å nå helt ut. Jeg hadde egentlig besluttet meg for å snu, men tenkte jeg ville gå en tur opp til kanten av fjellryggen, da jeg på daværende tidspunkt sto et stykke nede på fjellsiden. Ville opp å nyte utsikten.

På vei opp til kanten fant jeg stien igjen, og kunne se den sno seg videre igjennom fjellandskapet. Jeg tok «benene på nakken» og skynte meg videre i høy fart.

Ser på det ukjente fjell med den bratte side.

Ser på det ukjente fjell med den bratte side.

Sikke en bratt fjellside!

Jeg kom meg helt ut til ytterpunktet av fjellryggen, hvor det ble for teknisk vanskelig å fortsette. Jeg var dog kommet utrolig tett på det fjellet jeg hadde som mål for dagens fjelltur, og den skuffet meg ikke. Sikke en bratt fjellside, helt utrolig!

Jeg nødd utsikten så lenge jeg kunne da det var iskaldt, og jeg måtte skynde meg tilbake og hjem. Det var et utrolig vakkert øyeblikket, og kan varmt anbefale andre til å ta turen hertil. Hvis man vet hvor stien går og ikke mister av syne som jeg gjorde, så er det en tur de fleste kan ta.

Vil bestige det bratte fjell!

Jeg kaller fjellet for «Fjellet med den bratte fjellside», da jeg ikke kan finne noe navn på den, er ikke angitt noen steder. Jeg ser dog på kartet at fjellet ikke er så bratt på baksia ut mot Eidsfjorden, så har allerede nå lagt den på min to-do-liste for 2017. Gleder meg allerede!

Lenke til workout: Workout i Movescount

Utsikt ned til Langvatnet og ut til Eidsfjorden.

Utsikt ned til Langvatnet og ut til Eidsfjorden.

På vei ned av Jubelbakktinden. Skata i bakgrunnen.

På vei ned av Jubelbakktinden. Forsvasstinden og Skata i bakgrunnen.

You may also like

Skriv en kommentar