I dag var min første dag som arbeidsledig, etter å ha jobbet i Vesterålens Naturprodukter i 5-6 år. Det var en meget merkelig følelse å kjøre hjem fra jobbet for siste gang, ikke å vite hva fremtiden kommer til å bring. En litt skummel følelse.
Jeg går rundt med masser av tanker og ideer til hva jeg skal finne på. Har en stor lyst til å jobbe innen turisme, frilufts- og reiseliv i Vesterålen, og kombinere min pasjon for fjellet med mine kompetanser innen digital markedsføring og grafisk- og web design.
Prøver å samle tankene
Jeg vil bruke den første tid på å samle alle mine tanker og ideer, og få dem ned på papir. Skal jeg satse hele butikken og starte opp min egen business, som er risikofylt, eller skal jeg prøve å finne meg fast jobb som er en tryggere vei å gå?
Det er mange ting å ta høyde for, især med kone, barn, hund og hus (nybygg). Regningene må jo betales.
Det er mange ting som må vurderes i denne prosessen. Selv om denne prosessen føles litt «skummel», så er det også en riktig spennende periode i mitt liv. Jeg husker da jeg flyttet til Vesterålen i 2012, uten noe nettverk i det hele tatt. Kjente ingen her. I dag er situasjonen en helt annen. I dag har jeg fått meg et kjempestort nettverk, og står vesentlige sterkere enn for 6 år siden.
Testet formen av på Storheia
Pga. jobb situasjonen, så har min januar måned vært litt kaotisk. Har følt meg demotivert til å trene. Det har vært vanskelig å finne overskudd, energi og tid til å trene i treningssenteret og i fjellet. Vanligvis villet jeg ha trenet ca. 3-5 ganger i uken i januar måned, men i år er det vel blitt til det halve. Tror også kun jeg har vært på 3 fjellturer totalt i januar. Men løpeturer på tredemøllen er det blitt en del av, hvilket jeg er riktig glad for nå. Det har holdt min grunnform vedlike.
På min første dag som en «fri fugl», testet jeg av formen ved å løpe Storheia 504 moh. 2 ganger i trekk. Jeg følte meg litt «rusten», men kroppen reagerte overraskende positivt rent fysisk under økten. Jeg løp første runde med truger på føttene, da jeg var litt usikker på forholdene. Andre runden var uten truger og gikk vesentlig raskere.
Den følelsen, gnisten, jeg har manglet den siste måneden, kom plutselig da solen visste seg mens jeg nærmet meg toppen. En lykkerus fylte hele kroppen og sinnet mitt, og jeg ropte flere ganger gleden ut på vei til toppen.
Gleden ved å være tilbake er stor.
